Gjennom sitt 50 år lange forfatterskap var Ibsen innom mange forskjellige faser. Han startet med å skrive en rekke dramaer med nasjonalhistoriske motiver, hvor Kongs-Emnerne(1864) er det mest kjente. Han forlot dermed Norge og reiste til utlandet. I utlandet var han fortsatt inspirert av nasjonalromantikken, men på motsatt måte. Han tok et oppgjør med det! Det kan man lese i blant annet Brand(1866) og Peer Gynt(1867).Ibsen flyttet frem og tilbake i utlandet, og bodde vekselsvis i Munchen, Dresden og Roma. Han innledet her den fasen av forfatterskapet som kom til å fornye det europeiske dramaet - han begynte å skrive på en mer poetisk realistisk skrivemåte. Han ga dramaet et radikalt, samfunnskritisk innhold. Samfundets støtter(1877), Et dukkehjem(1879) og Gengangere(1881) er hans mest kjente verk fra denne perioden.
I siste del av 1880-årene var verkene hans mer preget av symboler, og den åpne samfunnskritiske tendensen var dempet. Det kan man se i Vildanden(1885) og Rosmersholm(1886).
Ibsens forskjellige faser startet altså med nasjonalromantikken, gikk over til en poetisk realisme og helt til slutt avsluttet han med symbolisme.
