Når man skal vurdere en kilde, er det fire viktige nøkkelord man bør bruke: troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet = Tone. I Faktum Leksikon blir kildekritikk definert som kritisk gransking av en kildes vitenskapelige verdi.
Det er ikke nødvendig å vise til kilder hele tiden. Opplysninger som er allment kjent, noe alle vet, behøver du ikke å dokumentere. At Henrik Ibsen skrev "Et dukkehjem", er en slik opplysning. Du skal vise til kilder når du refererer til saker det er ulike oppfatninger om, og når du henter informasjon fra noe andre har skrevet. (Utdanningsdirektoratet, 2007)
I en tekst er det vanlig å flette inn sitater, både indirekte og direkte sitat. Et sitat er en ordrett gjengivelse fra en skrift eller en tale.[1] Er det et direkte sitat, er det viktig at man siterer ordrett, og at man bruker anførselstegn (se 1. sitat Utdanningsdirektoratet). Man må også opplyse hvor sitatet er hentet fra. Bruker man indirekte sitat, gjengir man stoffet med egne ord og uten anførselstegn (se definisjon av kildekritikk), men kilde må fortsatt oppgis i kildelista.
[1] Lundstøl (1996), Faktum Leksikon, side 667 <-- dette kalles en fotnote, og gjør at en tekst blir mer oversiktlig uten masse pauser for å skrive inn kilder. De blir heller plassert nederst på den siden hvor man kan finne referansen til fotnoten i selve teksten.
Helt til slutt er det veldig viktig å oppgi en detaljert kildeliste som er sortert alfabetisk etter etternavn. Ellers kan man bli tatt for plagiat og juks. Har man ikke kildeliste, mister man troverdigheten sin.
Kildeliste:
Lundstøl, Ottar (red.) (1996): Faktum Leksikon (side 360 & 667), Faktum Forlag AS
Utdanningsdirektoratet (2007): "Microsoft Word – Veiledning i kildebruk, revidert 2007.doc"
http://udir.no/upload/Eksamen/Videregaende/V2007/Vurderingsveiledninger/Norsk_med_IKT_Veiledning_i_kildebruk_Revidert2007.pdf Avsnitt 1 & 3, lastet ned 1.12.2008
Wiig, Ingunn Kjøl (21.11.2008): "Digital kompetanse – Kildekritikk"
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379722X63253X124X10Xe56b655bc4734a108fa45c14b89c2284&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F4%2FCM478158%2FCM478158%5F8587%5F1%2Ehtml Lastet ned 1.12.2008
Pålitelig eller ikke?
Kildene mine i denne omgangen vil jeg si er alle pålitelige kilder. Dette er fordi jeg blant annet har brukt et leksikon. Et leksikon blir vurdert kritisk av flere før det trykkes eller publiseres. Jeg har også brukt Utdanningsdirektoratets offisielle hjemmeside, og side dette er en statlig organisasjon må de legge ut pålitelig stoff. Den siste kilden min fant jeg ikke noen utgiver av, derfor satte jeg opp norsklæreren min som har publisert linken som utgiver. Siden hun har publisert linken må den være pålitelig, med tanke på at hun i kraft av sitt embete må legge ut pålitelige ting til elevene sine.
Det jeg synes var vanskeligst med gjennomføringen av denne oppgaven var å flette inn de ulike sitatene. Det var vanskelig å vite hvilke sitater jeg skulle bruke som direkte, indirekte og blokksitat. Det å holde styr på alt, og tunga rett i munnen. Jeg synes teksten blir rotete når man må plassere kildene etter sitat, og liker fotnoter mye bedre. Da blir det lettere å lese teksten, mye ryddigere. Man må ikke stoppe opp hele tiden for å lese kildene. På en måte er kildebruk en stor hjelp i skolearbeidet. Det gjør at man må sjekke kilden sin mot andre kilder for å se at informasjonen stemmer. Det som gjør det til et problem er at det tar mye av tiden, så man rekker ikke å skrive like lange oppgaver på samme tid.
2 kommentarer:
Utrolig kul blogg du har her! Det er digg å lese om annet enn Paradice og VG-kultur;)
Legg inn en kommentar