Det moderne prosjektet, Det moderne gjennombruddet og modernisme

Det moderne prosjektet
"Kunnskap er makt" skrev den britiske filosofen Francis Bacon på begynnelsen av 1600-tallet. Denne påstanden har blitt en viktig bærebjelke for det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet er den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet på det moderne prosjektet er de tre f'ene - frihet, fornuft og framskritt.

Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.

Det moderne gjennombruddet
Det moderne gjennombruddet foregikk rundt 1870, og er en betegnelse for hvordan realismen avløser nasjonalromantikken og den poetiske realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombruddet startet med at Georg Brandes insisterte på at kunstnere skulle "sette problemer under debatt" under en forelesning han holdt i 1870. Man kaller denne tiden for "gullalderen" i litteraturhistorien. Litteraturen ble realistisk, og tok opp og drøftet viktige samfunnsproblemer.

Modernismen
Modernismen er en kunstnerisk og litterær utfoldelse. Det siste århundret har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykker hvordan det er å leve med moderniteten. Noen kjennetegn ved modernismen er sammenbrudd, dekadanse, fragmentering, eksperimentielle tekster og originalitet.

Sammenbrudd: når tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening.

Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon.

Fragmentering: når virkeligheten er flertydig og splittet.

Eksperimentielle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.

Originalitet: rett og slett nei til det gamle og ja til det nye.

Modernismen og det moderne prosjektet henger sammen. På grunn av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin oversiktlige livsform på landsbygda og til byene. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet. Kunstnerne prøver å si noe om hva som skjer, ikke om hvordan man vil at ting skal være.

Det som er likt mellom disse tre betydningene er at alle handler om en samfunnsutvikling mot det moderne. Ting skal skrives og males som de faktisk er, man skal ikke forskjønne og skjule ting lenger.

Det som er ulikt mellom disse tre betydningene er at det moderne prosjektet er en samfunnsutvikling mens det moderne gjennombruddet er en utvikling i litteraturen og modernismen er en utfoldelse innen både litteratur og kunst hvor man får se resultatet av modernitetet. De to øvrige fremskynder altså moderniteten, mens modernismen er et resultat av den.

Bildet: CC-lisensiert av mugley på Flickr

Det moderne dramaets far

Henrik Ibsen ble født 20.mars 1828 i Skien, og døde 23.mai 1906 i Kristiania. Ibsen forlot Skien kun 15 år gammel. Han er en stor norsk dikter og forfatter, og ble også i løpet av livet sitt kjent internasjonalt. I starten skrev han under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Han blir kalt det moderne dramaets far, og har blant annet skrevet Kongs-emnerne, Brand, Samfundets støtter, Gengangere, Peer Gynt, Vildanden, Hedda Gabler og Et dukkehjem (bildet forestiller hovedpersonen Nora).

Ibsen skrev realistiske og moderne tekster, noe som virker litt i motsetning til hvilken tid han levde i. Fra 1820-1900 dominerte nemlig romantikken. Romantikken slekter tilbake til ridderdiktninga, og kan forkares som romantiske fortellinger. Ibsen skrev ikke akkurat så veldig romantiske fortellinger. Han var kritisk til samfunnet, og skrev samfunnskritiske tekster som tok opp dagligdagse problemer.

Hvorfor kan Ibsen være aktuell i dag? Det er et godt spørsmål vi blir stilt i forbindelse med oppgavene om Ibsen. Det er blant annet fordi han tok opp samfunnsproblemer som fortsatt er aktuelle i dag. Tekstene hans fanger en interesse som gjør at vi får lyst til å lese dem. Det teller ikke akkurat negativt heller at han er norsk. Nordmenn og vår nasjonale følelse. Finner vi noe som er 100% norsk, binder vi oss til det på en spesiell måte, og vil ikke gi slipp på det. Det at en forfatter som Ibsen ble så populær som han ble på sin tid, er utrolig stort for oss. Han skrev i tillegg stykker som egner seg for teater, og da er det lettere å nå fram til et stort publikum.

Bildet: CC-lisensiert av Naccarato på Flickr

Any where out of the world

Charles-Pierre Baudelaire ble født i Paris i 1821, og døde i 1867. Han var en fransk dikter, oversetter og kunstkritiker. Ofte blir han omtalt som stamfaren for den litterære modernismen. Innflytelsen han har over moderne litteratur er utrolig stor, og mange mener han fremdeles er en av verdenslitteraturens største forfattere.

Han har blant annet skrevet "Any where out of the world" hvor den første setningen er som følger: "Livet er som et sykehus hvor hver eneste pasient er besatt av trangen til å skifte seng." Det jeg tror han mener med denne setningen er at alle mennesker er forskjellige og har ulike behov, og hvis man får det som man vil er man ikke fornøyd da heller. For å bli fornøyd må man få gjøre som man vil, selv om man ikke alltid vet hva det er. Mennesket er misunnelig på alle andre, fordi alle andre har det bedre enn en selv - tror man hvertfall.

Det er mange metaforer i dette diktet i følge mange andre, men jeg ser dem ikke like klart som dem. Forskjellene jeg finner er bl.a. mellom Lisboa og Nordpolen. I Lisboa er det varmt hele tiden, og innbyggerne river trærne opp med røttene fordi de hater all vegetasjon så sterkt. Alle vet at man ikke bare kan rive alle trærne, da blir ikke lufta renset for CO2, og man vil gå tom for oksygen. På Nordpolen er det kaldt og ensomt. Det er ikke akkurat så veldig mye å finne på der oppe, bortsett fra å bade lenge i mørket. Og nok en gang spiller fornuften inn. Bader man i vannet på Nordpolen frosser man nok ihjel med engang. Der oppe er det ikke mye varme akkurat.

Det virker som teksten spiller på det at mennesket vil bort fra der vi er. Hvor vi vil spiller ingen rolle - så lenge vi kommer oss bort. Kommer vi oss bort er vi ikke fornøyd med stedet vi kommer til. Vi blir aldri fornøyde. Mennesket er altfor kravstort. Enten er det for kaldt, som på Nordpolen, eller så er det for varmt, som i Lisboa. Noen synes kanskje trærne er irriterende og i veien, men de er grunnen til at vi fortsatt lever.

Samtaler med min sjel

Det er kaldt ute nå for tiden. Sjela mi er enig. Men vi kommer ikke til enighet på hvordan vi vil bli varmet. Jeg vil ta en lang dusj, eller et bad hvor jeg bare kan slappe av i det deilige varme vannet. Sjela mi vil at jeg skal lage en kopp kakao, også krølle meg sammen under et teppe mens jeg leser en god bok. Problemet er ikke det at vi ikke liker hverandres metoder, for det gjør vi. Men problemet er at vi alltid vil de forskjellige tingene. Er jeg sliten orker jeg ikke kle av meg for å dusje. Da vil jeg ha kakao først, også kan jeg heller dusje senere. Men da vil sjela mi dusje først, også heller slappe av med kakaoen etterpå. Jeg tror sjela mi går inn for å være uenig med meg. Vi kommer aldri til å bli enige vi, så lenge det finnes nok varmtvann i dusjen, kakao og uleste bøker.

Bildet: CC-lisensiert av litmuse på Flickr