Særemnet - det går fremover!

Da tenkte jeg det var på tide å skrive litt mer om særemnet. Nå har jeg fått den viktigste biten på plass - nemlig problemstillingen! Så da kan jeg komme ordentlig i gang med selve lesingen, og jeg tror jeg vil få en helt annen vinkling på lesingen min nå som problemstillingen er klar. Så da er det bare for meg å fortsette med lesingen, og notere mens jeg holder på.

Problemstillingen min:
- Hvordan utvikler hovedpersonene seg utover i historien ettersom de tar til seg den kunnskapen de gjør?

På en måte er den veldig enkel, men samtidig tar den for seg utrolig mye siden det er 5 personer med fem helt forskjellige personligheter. Jeg må da ta for meg hvert dyr enkeltvis, men jeg vil også se på utviklingen av dem som en gruppe. Hvordan går det med vennskapet deres, og vil Jesper bli en del av de fire?

Litterært program

Da tenkte jeg å snakke litt om litterært program igjen, for i går hadde vi fremføring. Gruppa mi valgte å ha om ungdomslitteratur, og vi hadde om forfatterne Jostein Gaarder, Erlend Loe og Michael Ende. Ende er en tysk forfatter som døde i 1995. Han har bl.a. skrevet Momo - kampen om tiden og Den uendelige historien.

Siden dette var et litterært program var ikke fremføring godkjent. Vi valgte å få fram det vi ville si gjennom et TV-program, som vi kalte Tett på tekst. Da var jeg programleder, mens resten av gruppa var hver sin forfatter. Tett på tekst er et Senkveld-lignende program hvor vi bare pratet.

Jeg syns vi gjorde det kjempebra. Vi fikk liten tid til å jobbe med programmet, og det var vel egentlig ingen i klassen som helt skjønte hva det var for noe. Det var gøy å ha et TV-program, men vi ble filmet og da føler man stort press og har lett for å glemme hva man skal si. Det skjedde et par ganger med oss, men vi tok oss ganske greit inn igjen syns jeg. Alt i alt var det en helt grei oppgave. Det var litt tiden tid, men jeg syns resultatet var bra hvertfall.

Bildet: CC-lisensiert av ♣ ℓ u m i è r e ♣'s på Flickr.

Kildebruk

Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver, er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat. "Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng." (Utdanningsdirektoratet, 2007)

Når man skal vurdere en kilde, er det fire viktige nøkkelord man bør bruke: troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet = Tone. I Faktum Leksikon blir kildekritikk definert som kritisk gransking av en kildes vitenskapelige verdi.

Det er ikke nødvendig å vise til kilder hele tiden. Opplysninger som er allment kjent, noe alle vet, behøver du ikke å dokumentere. At Henrik Ibsen skrev "Et dukkehjem", er en slik opplysning. Du skal vise til kilder når du refererer til saker det er ulike oppfatninger om, og når du henter informasjon fra noe andre har skrevet. (Utdanningsdirektoratet, 2007)

I en tekst er det vanlig å flette inn sitater, både indirekte og direkte sitat. Et sitat er en ordrett gjengivelse fra en skrift eller en tale.[1] Er det et direkte sitat, er det viktig at man siterer ordrett, og at man bruker anførselstegn (se 1. sitat Utdanningsdirektoratet). Man må også opplyse hvor sitatet er hentet fra. Bruker man indirekte sitat, gjengir man stoffet med egne ord og uten anførselstegn (se definisjon av kildekritikk), men kilde må fortsatt oppgis i kildelista.

[1] Lundstøl (1996), Faktum Leksikon, side 667 <-- dette kalles en fotnote, og gjør at en tekst blir mer oversiktlig uten masse pauser for å skrive inn kilder. De blir heller plassert nederst på den siden hvor man kan finne referansen til fotnoten i selve teksten.

Helt til slutt er det veldig viktig å oppgi en detaljert kildeliste som er sortert alfabetisk etter etternavn. Ellers kan man bli tatt for plagiat og juks. Har man ikke kildeliste, mister man troverdigheten sin.

Kildeliste:
Lundstøl, Ottar (red.) (1996): Faktum Leksikon (side 360 & 667), Faktum Forlag AS
Utdanningsdirektoratet (2007): "Microsoft Word – Veiledning i kildebruk, revidert 2007.doc"
http://udir.no/upload/Eksamen/Videregaende/V2007/Vurderingsveiledninger/Norsk_med_IKT_Veiledning_i_kildebruk_Revidert2007.pdf Avsnitt 1 & 3, lastet ned 1.12.2008
Wiig, Ingunn Kjøl (21.11.2008): "Digital kompetanse – Kildekritikk"
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379722X63253X124X10Xe56b655bc4734a108fa45c14b89c2284&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F4%2FCM478158%2FCM478158%5F8587%5F1%2Ehtml Lastet ned 1.12.2008

Pålitelig eller ikke?

Kildene mine i denne omgangen vil jeg si er alle pålitelige kilder. Dette er fordi jeg blant annet har brukt et leksikon. Et leksikon blir vurdert kritisk av flere før det trykkes eller publiseres. Jeg har også brukt Utdanningsdirektoratets offisielle hjemmeside, og side dette er en statlig organisasjon må de legge ut pålitelig stoff. Den siste kilden min fant jeg ikke noen utgiver av, derfor satte jeg opp norsklæreren min som har publisert linken som utgiver. Siden hun har publisert linken må den være pålitelig, med tanke på at hun i kraft av sitt embete må legge ut pålitelige ting til elevene sine.

Det jeg synes var vanskeligst med gjennomføringen av denne oppgaven var å flette inn de ulike sitatene. Det var vanskelig å vite hvilke sitater jeg skulle bruke som direkte, indirekte og blokksitat. Det å holde styr på alt, og tunga rett i munnen. Jeg synes teksten blir rotete når man må plassere kildene etter sitat, og liker fotnoter mye bedre. Da blir det lettere å lese teksten, mye ryddigere. Man må ikke stoppe opp hele tiden for å lese kildene. På en måte er kildebruk en stor hjelp i skolearbeidet. Det gjør at man må sjekke kilden sin mot andre kilder for å se at informasjonen stemmer. Det som gjør det til et problem er at det tar mye av tiden, så man rekker ikke å skrive like lange oppgaver på samme tid.

Bildet: CC-lisensiert av papertrix på Flickr

King of POP

Jeg fikk dessverre ikke til zoom-effekt, så for å klare å lese hva som står på glogen må dere trykke på View full size:)

Litterært program

En liten tid framover i norsken nå skal vi jobbe med et litterært program. Det går ut på at en liten gruppe på fire skal jobbe sammen og til slutt presentere et litterært program. Gruppa mi er på plass, men hva vi skal lage oppgave om vet vi ikke helt enda. Vi tenkte på Oskar Braaten, men mest sannsynlig dropper vi ham fordi hun ene på gruppa har om ham i særemnet sitt også. Vi har også tenkt litt på å ha om Camilla Collett - mest fordi hun er kvinne tror jeg. Det er også snakk om å ha om en nyere forfatter siden vi ikke har hatt noe om det i år. Får vi på en måte en "pause" fra læreplanen.

Det vi vet nesten 100% sikkert er at vi vil lage et radioprogram. Dette er blant annet for at publikum skal "slippe" å få høre på opplesning. I tillegg vil det bli lettere for oss å lage en fremføring hvor vi får presentert det vi vil med innlevelse. Vi slipper da at en eller flere av oss går i stå på fremføringsdagen, eller at en av oss skal bli syk så vi plutselig mangler 1/4 av fremføringen - siden fremføringen er ferdig på forhånd.

Bildet: CC-lisensiert av pellesten på Flickr

Det moderne prosjektet, Det moderne gjennombruddet og modernisme

Det moderne prosjektet
"Kunnskap er makt" skrev den britiske filosofen Francis Bacon på begynnelsen av 1600-tallet. Denne påstanden har blitt en viktig bærebjelke for det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet er den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet på det moderne prosjektet er de tre f'ene - frihet, fornuft og framskritt.

Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.

Det moderne gjennombruddet
Det moderne gjennombruddet foregikk rundt 1870, og er en betegnelse for hvordan realismen avløser nasjonalromantikken og den poetiske realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombruddet startet med at Georg Brandes insisterte på at kunstnere skulle "sette problemer under debatt" under en forelesning han holdt i 1870. Man kaller denne tiden for "gullalderen" i litteraturhistorien. Litteraturen ble realistisk, og tok opp og drøftet viktige samfunnsproblemer.

Modernismen
Modernismen er en kunstnerisk og litterær utfoldelse. Det siste århundret har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykker hvordan det er å leve med moderniteten. Noen kjennetegn ved modernismen er sammenbrudd, dekadanse, fragmentering, eksperimentielle tekster og originalitet.

Sammenbrudd: når tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening.

Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon.

Fragmentering: når virkeligheten er flertydig og splittet.

Eksperimentielle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.

Originalitet: rett og slett nei til det gamle og ja til det nye.

Modernismen og det moderne prosjektet henger sammen. På grunn av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin oversiktlige livsform på landsbygda og til byene. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet. Kunstnerne prøver å si noe om hva som skjer, ikke om hvordan man vil at ting skal være.

Det som er likt mellom disse tre betydningene er at alle handler om en samfunnsutvikling mot det moderne. Ting skal skrives og males som de faktisk er, man skal ikke forskjønne og skjule ting lenger.

Det som er ulikt mellom disse tre betydningene er at det moderne prosjektet er en samfunnsutvikling mens det moderne gjennombruddet er en utvikling i litteraturen og modernismen er en utfoldelse innen både litteratur og kunst hvor man får se resultatet av modernitetet. De to øvrige fremskynder altså moderniteten, mens modernismen er et resultat av den.

Bildet: CC-lisensiert av mugley på Flickr

En uke igjen..

Husk å stemme på hvem av de fire store du liker best!