I starten av september var det tid for språkdebatt i klassen. Blogginnlegget kommer kanskje litt sent, men bedre sent enn aldri, ikke sant? Jeg var syk på den tiden, noe som er grunnen til at jeg har hengt litt etter med bloggen min.. Men nå gjør jeg alt for å få det som mangler på plass.
Min rolle i debatten var å være innleder. Jeg skulle innlede om Knud Knudsens syn. Grunnen til at jeg valgte å være innleder, er fordi jeg syns det er vanskelig å argumentere for noe som egentlig interesserer meg midt på ryggen. Derfor tenkte jeg det ville være enklere om jeg var innleder, for da ville jeg i hvert fall ha noe vettugt å si. Nå endte det opp med at jeg ikke akkurat fikk sagt så veldig mye, men da får jeg heller formidle det jeg skulle si gjennom bloggen.
Knud Knudsen blir ofte knyttet til bokmålet. Kanskje ikke så rart med tanke på at det var han som fornorsket dansken på 1800-tallet. Han ble født i 1812 på Holt ved Tvedestrand, og døde i 1895 i Kristiania - altså rakk han akkurat å fylle 83 år. Han jobbet som overlærer ved Katedralskolen i Kristiania. Grunnen til at Knudsen ville fornorske dansken i stedet for å lage et helt "nytt" språk som Ivar Aasen, fant rot i hans lærerutdanning. Han så hvor store problemer elevene hadde med å skrive det danske skriftspråket, siden språket de selv snakket var helt forskjellig fra dansk. Han mente derfor at skriftspråket burde forandres så det ble mer likt norsk tale.
Grunnlaget for Knudsens første språkartikkel er ortofonien - nemlig at hver bokstav burde gjengi bare én språklyd, og hver språklyd gjengis med bare én bokstav. Knudsen ville omforme det danske skriftspråket på basis av byspråket som han selv hadde stor kjennskap til. Da mente han at elevene ville lære seg den nye rettskrivningen på en fjerdedel av den tiden de brukte nå.
Knudsen var tilhenger av en gradvis endring av skriftspråket, da han mente at det ville være lettere for elevene å lære seg det nye språket hvis de lærte noen få nye ord om gangen, i stedet for å få et helt nytt språk i fanget. Det ble i 1862 gjennomført en rettskrivningsreform etter forslag fra Knudsen. Da ble de "stumme" bokstavene fjernet fra språket.
Knudsen viet livet sitt til kampen om det fornorskede språket. Selv om han møtte mye motstand, fikk han også stor støtte. Blant annet Ibsen og Bjørnson var på hans side. Dessverre kom den endelige seieren for Knudsen 12 år etter hans død. Da kom det en rettskrivningsreform hvor både lyd- og formverk ble forandret ut fra Knudsens retningslinjer.
Noen av Knudsens språkforslag:
- avskaffelse av stum e
- avskaffelse av dobbeltskrivning av lange vokaler
- avskaffelse av c, ch og q for lyden k
- innføring av harde konsonanter (p,k,t) etter lange vokaler
- avskaffelse av stum d i ord som fjeld og finde
- avskaffelse av store forbokstaver i substantiv
- kortformer av flere danskinspirerte ord
- latinske bokstaver i stedet for gotiske
- innføring av bokstaven å istedenfor aa
Mitt eget syn:
Jeg er vel det man kan kalle en "forkjemper" av nynorsk. Ikke det at jeg vil ha bort nynorsk totalt, men jeg synes at det ikke burde være tvang å lære på skolen. På mammas side har jeg en familie med dyp rot i nynorsk, så egentlig burde jeg elske språket. Men det gjør jeg dessverre ikke. Jeg er helt enig med Knudsen i at det var bedre å fornorske det danske språket gradvis. På den måten var det lettere for folk å lære seg språket, så det kunne læres bort videre til barna deres. Hadde ikke folket på den tiden lært seg riksmål, ville vi kanskje ikke snakket tilnærmet likt bokmål i dag. Hvem vet? På en måte er det å ha en debatt i klassen lærerikt, for mye går inn i hodet uten at man selv vet det. Men problemet ligger da for de som var borte, blant annet meg, som da ikke fikk så mye lærdom fra de andre i klassen.. Vi sitter igjen og må lese til oss all den kunnskapen de andre fikk inn ved å sitte på en stol og lytte. Det er ikke alltid like gøy å lese mye, hvert fall ikke tungt stoff. De fleste på min alder legger vekk boka etter et par sider dessverre.
Debatten kan bli sett på som noe positivt og negativt. Det positive er at man lærer mye ved å delta i debatten. Det negative er at det er vanskelig for mange å argumentere for noe man egentlig ikke interesserer seg så mye i. Er det ikke ens egne meninger man skal ytre, er det vanskeligere å gripe ordet. I tillegg er det vanskelig for dem som er sjenerte. De åpner kanskje munnen en gang, men ellers sitter de bare der, fordi i en debatt hvor de ikke skal fremme sine egne syn er det vanskelig for dem å delta aktivt i.
Bildet: norsknettskole.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar