King of POP

Jeg fikk dessverre ikke til zoom-effekt, så for å klare å lese hva som står på glogen må dere trykke på View full size:)

Litterært program

En liten tid framover i norsken nå skal vi jobbe med et litterært program. Det går ut på at en liten gruppe på fire skal jobbe sammen og til slutt presentere et litterært program. Gruppa mi er på plass, men hva vi skal lage oppgave om vet vi ikke helt enda. Vi tenkte på Oskar Braaten, men mest sannsynlig dropper vi ham fordi hun ene på gruppa har om ham i særemnet sitt også. Vi har også tenkt litt på å ha om Camilla Collett - mest fordi hun er kvinne tror jeg. Det er også snakk om å ha om en nyere forfatter siden vi ikke har hatt noe om det i år. Får vi på en måte en "pause" fra læreplanen.

Det vi vet nesten 100% sikkert er at vi vil lage et radioprogram. Dette er blant annet for at publikum skal "slippe" å få høre på opplesning. I tillegg vil det bli lettere for oss å lage en fremføring hvor vi får presentert det vi vil med innlevelse. Vi slipper da at en eller flere av oss går i stå på fremføringsdagen, eller at en av oss skal bli syk så vi plutselig mangler 1/4 av fremføringen - siden fremføringen er ferdig på forhånd.

Bildet: CC-lisensiert av pellesten på Flickr

Det moderne prosjektet, Det moderne gjennombruddet og modernisme

Det moderne prosjektet
"Kunnskap er makt" skrev den britiske filosofen Francis Bacon på begynnelsen av 1600-tallet. Denne påstanden har blitt en viktig bærebjelke for det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet er den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet på det moderne prosjektet er de tre f'ene - frihet, fornuft og framskritt.

Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.

Det moderne gjennombruddet
Det moderne gjennombruddet foregikk rundt 1870, og er en betegnelse for hvordan realismen avløser nasjonalromantikken og den poetiske realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombruddet startet med at Georg Brandes insisterte på at kunstnere skulle "sette problemer under debatt" under en forelesning han holdt i 1870. Man kaller denne tiden for "gullalderen" i litteraturhistorien. Litteraturen ble realistisk, og tok opp og drøftet viktige samfunnsproblemer.

Modernismen
Modernismen er en kunstnerisk og litterær utfoldelse. Det siste århundret har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykker hvordan det er å leve med moderniteten. Noen kjennetegn ved modernismen er sammenbrudd, dekadanse, fragmentering, eksperimentielle tekster og originalitet.

Sammenbrudd: når tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening.

Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon.

Fragmentering: når virkeligheten er flertydig og splittet.

Eksperimentielle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.

Originalitet: rett og slett nei til det gamle og ja til det nye.

Modernismen og det moderne prosjektet henger sammen. På grunn av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin oversiktlige livsform på landsbygda og til byene. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet. Kunstnerne prøver å si noe om hva som skjer, ikke om hvordan man vil at ting skal være.

Det som er likt mellom disse tre betydningene er at alle handler om en samfunnsutvikling mot det moderne. Ting skal skrives og males som de faktisk er, man skal ikke forskjønne og skjule ting lenger.

Det som er ulikt mellom disse tre betydningene er at det moderne prosjektet er en samfunnsutvikling mens det moderne gjennombruddet er en utvikling i litteraturen og modernismen er en utfoldelse innen både litteratur og kunst hvor man får se resultatet av modernitetet. De to øvrige fremskynder altså moderniteten, mens modernismen er et resultat av den.

Bildet: CC-lisensiert av mugley på Flickr

En uke igjen..

Husk å stemme på hvem av de fire store du liker best!

Den retrospektive metoden

Ibsen skrev mange dramaer i løpet av sitt liv. Han brukte veldig ofte den retrospektive metoden. Det vil si at han gjennom handling og dialog gradvis avslørte ting som hadde skjedd i fortiden. Dette er med på å skape en spenning som gjør at mottakeren vil vite mer. På den måten slapp Ibsen å starte hvert eneste drama helt ved starten, hvis det som virkelig var viktig egentlig begynte først i midten eller på slutten. Da ble heller det viktige som skjedde i fortiden gradvis avslørt, så spenningskurven hele tiden holdt seg på topp. Et dukkehjem og Rosmersholm er to av Ibsens stykker hvor man kan se eksempler på bruk av den retrospektive metoden.

Kroll:
Sig mig heller, hvorledes De egentlig trives her
på Rosmersholm nu, efter at De er ble't alene?
Efter at vor stakkers Beate –?
Rebekka:
Jo tak; jeg trives nok så godt her. En stor
tomhed er der jo efter hende i mange måder. Og
savn og sorg også, – naturligvis. Men ellers så –

Kroll:
Først gik De her i dette evindelige stræv med
Deres lamme, urimelige plejefar –
Rebekka:
De må ikke tro, doktor West var så urimelig
der oppe i Finmarken. Det var de forfærdelige sjørejser,
som knækked ham. Men da vi så var flyttet
her ned, – ja, da kom der jo et par svære år,
inden han fik stridt ud.

Dette er to eksempler fra 1.akt i Rosmersholm hvor Ibsen bruker den retrospektive metoden. Gjennom dialogen får vi vite om ting som har skjedd tidligere.

Fasenes mann

Gjennom sitt 50 år lange forfatterskap var Ibsen innom mange forskjellige faser. Han startet med å skrive en rekke dramaer med nasjonalhistoriske motiver, hvor Kongs-Emnerne(1864) er det mest kjente. Han forlot dermed Norge og reiste til utlandet. I utlandet var han fortsatt inspirert av nasjonalromantikken, men på motsatt måte. Han tok et oppgjør med det! Det kan man lese i blant annet Brand(1866) og Peer Gynt(1867).

Ibsen flyttet frem og tilbake i utlandet, og bodde vekselsvis i Munchen, Dresden og Roma. Han innledet her den fasen av forfatterskapet som kom til å fornye det europeiske dramaet - han begynte å skrive på en mer poetisk realistisk skrivemåte. Han ga dramaet et radikalt, samfunnskritisk innhold. Samfundets støtter(1877), Et dukkehjem(1879) og Gengangere(1881) er hans mest kjente verk fra denne perioden.

I siste del av 1880-årene var verkene hans mer preget av symboler, og den åpne samfunnskritiske tendensen var dempet. Det kan man se i Vildanden(1885) og Rosmersholm(1886).

Ibsens forskjellige faser startet altså med nasjonalromantikken, gikk over til en poetisk realisme og helt til slutt avsluttet han med symbolisme.

Bildet: CC-lisensiert av melisdramatic på Flickr

Det moderne dramaets far

Henrik Ibsen ble født 20.mars 1828 i Skien, og døde 23.mai 1906 i Kristiania. Ibsen forlot Skien kun 15 år gammel. Han er en stor norsk dikter og forfatter, og ble også i løpet av livet sitt kjent internasjonalt. I starten skrev han under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Han blir kalt det moderne dramaets far, og har blant annet skrevet Kongs-emnerne, Brand, Samfundets støtter, Gengangere, Peer Gynt, Vildanden, Hedda Gabler og Et dukkehjem (bildet forestiller hovedpersonen Nora).

Ibsen skrev realistiske og moderne tekster, noe som virker litt i motsetning til hvilken tid han levde i. Fra 1820-1900 dominerte nemlig romantikken. Romantikken slekter tilbake til ridderdiktninga, og kan forkares som romantiske fortellinger. Ibsen skrev ikke akkurat så veldig romantiske fortellinger. Han var kritisk til samfunnet, og skrev samfunnskritiske tekster som tok opp dagligdagse problemer.

Hvorfor kan Ibsen være aktuell i dag? Det er et godt spørsmål vi blir stilt i forbindelse med oppgavene om Ibsen. Det er blant annet fordi han tok opp samfunnsproblemer som fortsatt er aktuelle i dag. Tekstene hans fanger en interesse som gjør at vi får lyst til å lese dem. Det teller ikke akkurat negativt heller at han er norsk. Nordmenn og vår nasjonale følelse. Finner vi noe som er 100% norsk, binder vi oss til det på en spesiell måte, og vil ikke gi slipp på det. Det at en forfatter som Ibsen ble så populær som han ble på sin tid, er utrolig stort for oss. Han skrev i tillegg stykker som egner seg for teater, og da er det lettere å nå fram til et stort publikum.

Bildet: CC-lisensiert av Naccarato på Flickr