Den retrospektive metoden

Ibsen skrev mange dramaer i løpet av sitt liv. Han brukte veldig ofte den retrospektive metoden. Det vil si at han gjennom handling og dialog gradvis avslørte ting som hadde skjedd i fortiden. Dette er med på å skape en spenning som gjør at mottakeren vil vite mer. På den måten slapp Ibsen å starte hvert eneste drama helt ved starten, hvis det som virkelig var viktig egentlig begynte først i midten eller på slutten. Da ble heller det viktige som skjedde i fortiden gradvis avslørt, så spenningskurven hele tiden holdt seg på topp. Et dukkehjem og Rosmersholm er to av Ibsens stykker hvor man kan se eksempler på bruk av den retrospektive metoden.

Kroll:
Sig mig heller, hvorledes De egentlig trives her
på Rosmersholm nu, efter at De er ble't alene?
Efter at vor stakkers Beate –?
Rebekka:
Jo tak; jeg trives nok så godt her. En stor
tomhed er der jo efter hende i mange måder. Og
savn og sorg også, – naturligvis. Men ellers så –

Kroll:
Først gik De her i dette evindelige stræv med
Deres lamme, urimelige plejefar –
Rebekka:
De må ikke tro, doktor West var så urimelig
der oppe i Finmarken. Det var de forfærdelige sjørejser,
som knækked ham. Men da vi så var flyttet
her ned, – ja, da kom der jo et par svære år,
inden han fik stridt ud.

Dette er to eksempler fra 1.akt i Rosmersholm hvor Ibsen bruker den retrospektive metoden. Gjennom dialogen får vi vite om ting som har skjedd tidligere.