Det å oppleve fremmedfølelse, kan for mange føre til psykiske lidelser. Man kan oppleve depresjoner og angst fordi man ikke finner noen steder man passer inn. Spiseforstyrrelser er også en utbredt lidelse som altfor mange mennesker har. For dem har kroppen blitt et slags språk de bruker for å uttrykke seg med, og skape en identitet med. Det poenget jeg prøver å få fram ved dette, er at vi må være der for dem som føler at de ikke passer inn i samfunnet, ellers kan det gå riktig ille, og de kan utvikle en eller annen form for psykisk lidelse.
Det å oppleve fremmedfølelse kan også være at man ikke kjenner seg igjen i noe. Hvis det skjer store forandringer i samfunnet i løpet av kort tid, vil mange oppleve at de ikke kjenner seg igjen. Det kan også være om f.eks. barndomshjemmet blir pusset opp. Man føler seg kanskje ikke hjemme i sitt eget hjem lenger om forandringene blir for store, og om man ikke får være med under forandringen.
Allerede i nyromantikken på 1890-tallet var folk opptatt av fremmedfølelse. Mange betraktet lyrikken som død på den tiden, men under nyromantikken blomstret lyrikken fram igjen. Obstfelder og Hamsun er to kjente norske forfattere fra denne perioden, som begge skrev om fremmedfølelse. Franz Kafka er en mindre kjent forfatter for oss nordmenn, men han er en stor forfatter med mye innflytelse på samfunnet - med sine fremstillinger av angst og fremmedfølelse.
Fremmed
Jeg?
Slettes ikke
Det er alle andre som er fremmed
Slettes ikke
Det er alle andre som er fremmed
1 kommentar:
Likte diktet ditt!
fin bloggpost :)
Legg inn en kommentar